Dette er en fortsettelse på mitt første bidrag om forskjellige kamaksler brukt i Regina.
Denne historien er hentet fra Horex Bote nr: 1/92 og som med det forrige bidraget, litt fritt oversatt av Olve.
Forteller av historien er forfatteren av Horex Bote-heftene Siegfried Klinger, alias Horexnovice.
Medvirkende personer:
Hans Hett.
Tidligere læregutt ved salgsavdelingen på konservglassfabrikken. I etterkrigsårene ble han leder for salgsavdelingen ved Horexfabrikken.
Hermann Reeb:
Ansatt som verksmester/ingeniør allerede i 1927/28.
Heinrich Michels:
Ingeniør og bedriftsleder under Fritz Kleeman
Harald Oelrich:
Forsøksleder.
Jean Wenig:
Leder for reparatøravdelingen.
Alfred Friemel:
Ansvarlig for utdanning og representasjon og hadde derav en finger med i spillet ved alle avdelinger i fabrikken
Eine Nocken Geschichte
Alfred fra Horex-Club Taunus, av mange Horexianere kjent fra reparatøravdelingen og mekanikerudannelsen hos Horex, fortalte meg denne historien i anledning våre bidrag om kamaksler.
Historien har vi her forsøkt å skrive ned etter beste evne.
Først til utgangspunktet:
Etter at det med Regina1 ble tatt i bruk tannhjulsoverføring på registeret, fikk kammen betegnelsen ”E” i betydningen Einlass vorn. (innsug frem). I og med at dreieretningen på kammen ble snudd, ble innsugskammen plassert fremst . (sett utenfra)
Tidligere, med kjedeoverføring, lå utblåsningskammen fremst, derav betegnelsen ”A” for Auslass.
Dette måtte nødvendigvis bli sånn, i og med at både den gamle ”A” og den nye ”E” kammen ble produsert i den samme ”Nockenschleifemaschine” og med den samme ”Meisternocke”
Med utviklingen av Regina3 med aluminiumstopp og nytt eksosanlegg, fikk man et nytt problem:
Aluminiumstoppen, sammen med det nye eksosanlegget med bedre demping, forsterket de fra før av framtredene og ubehagelige ulydene fra registeret. Dette hørtes ikke bra ut, og kunne ikke aksepteres. En ny kam måtte til.
Det ble dermed utviklet en ny ”lav” kam med benevnelsen ”E1” for Regina3.
(Denne kammen har noe lengre anløpsramper enn de andre, noe som skulle bidra til å redusere støyproblemene. Olves bemerkning)
Mange gamle Reginaførere fikk dessverre snart oppleve at det var noe som ikke stemte med deres nye Regina. I sammenligning med deres gamle Regina, gikk den nye merkbart dårligere og de reklamerte på dette.
Maskinene kom inn til verkstedet. Der la man ganske snart merke til at reklamasjonene, som gikk på høyt drivstofforbruk og dårlige effekt, hadde en sammenheng med den nye ”E1” kammen.
Dette førte til at den gamle ”E” kammen ble montert og korrekt innstilt.
Kundene godtok det noe høyere mekaniske støynivå, da de merket en betydelig forbedring mht. forbruk og effekt. Samtidig gikk nå den nye Reginaen bedre enn de gamle.
Snart var lagerbeholdningen av ”E” kammer oppbrukt. Gode, brukte kammer likeså, hva nå?
Konstruksjon og forsøksavdelingen, og også produksjonsavdelingen så ikke problemet til reparatørene, og de var ikke beredt til å gjenstarte produksjon av den gamle ”E” kammen.
I disse dager hadde forsøkslederen, Harald Oelrich oppnådd flere konkurransesuksesser med den nye Regina3.
Hos reparatørene kunne man ikke tro at dette var mulig med den nye ”E1” kammen, og på instruks fra reparatørenes
verkstedsleder, Jean Wenig, kontrollerte Alfred registeret på Oelrich's Regina. Og se der, der fant man den gamle ”E” kammen.
Denne bekreftelsen gjorde dem sikre i sin sak, og de ba om et møte med Hans Hett, tidligere kjøpmannslærling hos Rex hermetikkglassfabrikk.
I etterkrigsårene var han blitt leder for salgsavdelingen hos Horex.
Hett hørte på klagene som Alfred og Jean kom med, om umuligheten med å løse reklamasjonssakene angående forbruk og effekt til den nye Regina3 på en tilfredsstillende måte.
Det ble send bud på de ansvarlige herrene fra konstruksjon, produksjon og forsøk., Reeb, Michels og Oelrich.
De to fra verkstedet måtte nok en gang legge fram sitt problem.
”Akk” dere har ikke sjekket kammen og justert motoren riktig var svaret de fikk!
Lettere forbannet, på grunn av denne overlegne uttalelsen, spurte Alfred Harald Oelrich om hvilken kamaksel han hadde i sin løpsmaskin?
”Naturligvis den nye ”E1” fikk man til svar fra Oelrich.
Da spilte herrene fra verkstedet ut trumfen sin, og Alfred sa: ” Jeg har nylig på instruks fra herr Wenig sjekket kammen i Oelrich's løpsmaskin, og der fant jeg den gamle ”E” kammen”
Dette var tilstrekkelig for Hett. Han sendte de to reparatørene tilbake til arbeidet. På veien ut, kunne de høre Herr Hett skrike til de gjenværende.Nå kom det bevegelse i saken.
Temmelig raskt ble det montert en ny Nockenschleifemachine i fabrikken, og man startet produksjonen av E0 kammen.
Et stort antall E1 kammer ble kassert.
En bemerkning til slutt:
Ved montering av E0 i gamle motorhus, kan man ikke gå etter merkene på motorhuset. Kammen må justeres til riktige tider.
E0 ble også brukt i Regina 2.
