Forskjellige kamaksler brukt i Regina

Jeg er litt opptatt av dette med forskjellige kamaksler som er levert til Regina og tenkte derfor jeg skulle skrive litt om dette emnet.
Medregnet første utgave med registerkjede, er det minst 7 forskjellige typer ute og går(10 hvis man regner med noen av experimentkammene 1,2 og 3). (Se vedlagte tabell som kommer fra Albert Eringfeldt)
Jeg skal prøve å komme med litt mer historikk bak de forskjellige typene etter hvert. (Må jobbe litt med oversetting først)
Grunnen til denne spesielle interessen for kammer, er at jeg etter å ha lest litt historikk i Horex Bote og Der Dampfhammer, er kommet fram til at jeg har den desidert dårligste kammen, E1 i min egen Regina 350.
Denne kammen ble konstruert med lengre anløpsramper for å få dempet mekanisk støy ved innføring av aluminiumstopp og bedre eksosanlegg på Regina 3. Dette ble imidlertid en stor flopp, da gamle reginakjørere meget snart begynte å klage på høyere besinforbruk og dårligere ytelse enn i sine tidligere Reginaer.
Regina 250 og 400 har ikke dette problemet, da disse har sine egne spesielle kammer, E2 og E0.
E0 kan for øvrig brukes i alle Regina med kamakseldrev.

Første bidrag er tatt fra Horex Bote 4/91
Rimelig fritt oversatt av Olve Sem

Test av Kamaksel

Utgangspunkt: Regina 400 motor, toyotastempel og topp fra en Regina 250.
Mål: finne ut hvor stor endring i effekt de forskjellige kammene til Regina gir,
Effekt er målt på bakhjulet i testbenk. Første måling ble gjort med en E0.
Maksimal effekt på bakhjulet med denne kammen, 20hk. ble målt i tredje gir ved en hastighet på ca: 100km/t.
Dette vil si at med denne sykkelens utvekslingsforhold er snakk om et turtall på
Ca: 6000o/min.
Tar vi i betraktning tap via girboks, sekundæroverføring og mellom bakdekk og måletrommel, må man vel kunne si at dette resultatet er meget bra for en 400.
Av egen erfaring gjort ved en felles tur, kan jeg si at ytelsen denne motoren har, må betegnes som svært god, med en topphastighet på ca: 140km/t.
Eksoslyden fra en 400 med enports-topp, er sikkert godt kjent og dette vil bli benyttet i sammenligningen av de forskjellige kammene.

Neste forsøk er med den formodentlig så sportslige E1 kammen, med sin lange åpningstid på ventilene.
Resultatet er nedslående. Det er nødvendig med et høyere turtall over hele området for å oppnå samme effekt.
Det ble ikke oppnådd samme maksimaleffekt som med E0.
Eksoslyden med E1, klinger som om det var et kilo stålull i eksosanlegget.

Nå ble 86 kammen satt inn. Resultatet lar seg høre. Målt ved samme turtall er effekten 2hk høyere enn med E0 over hele turtallsområdet, unntatt helt på topp.
Toppeffekten med 86 kammen blir med 19hk, noe under E0.
Da man ved kjøring skjelden bruker maks turtall, blir 86 kammen stående i min motor.

Tilbake til lyden med 86 kammen.
Den aggressive tonen som kommer ved høyt turtall med E0, har man allerede fra litt over tomgang med 86.
Testkjøringen bekrefter en vesentlig forbedring i akselerasjon og bedre drag ut av svingene ved kjøring.

Diagram over testen

Tabell over forskjellige kammer

Original tekst frå Horex Bote Nr: 4/91